søndag 19. mars 2017

Vinterbleke agapanthus

Det er ikke bare vi mennesker som kan bli en tanke vinterbleke når det er lenge siden vi har kjent sola og varmen på kroppen! – Vi har ganske mange store potter med agapanthus, og i et ganske vanlig hus fra 1980 er det vanskelig å finne god overvintringsplass til dem!
Da jeg bodde i et 100 år gammelt hus med metertykke steinvegger, og en kjeller med som var kjølig både sommer og vinter hadde de det mye bedre, da sto agapanthusene bare og ventet på våren, og det var lite som skjedde.
Slik ser plantene ut etter en vinter i kjelleren vår nå:

2017-03-18 Drivhuset (3)

Altfor bleke, men ellers fine skudd, og denne  planten var ikke den verste!

2017-03-18 Drivhuset (7)

Dette er ikke bra! – Altfor lange, bleke skudd, jeg får nesten dårlig samvittighet!
– Ideelt sett skulle plantene sett ut som planten fremst i neste bilde, og slett ikke som de bak!

2017-03-18 Drivhuset (10)

Men, etter tre-fire måneder i kjelleren, litt for varmt, uten noe særlig lys, flyttet jeg plantene ut i drivhuset nå i helga. – Bare for å våkne opp til snø på plenen neste dag! Nåvel, bittelitt varme i drivhuset gjør at vi holder plussgradene inne uansett, og forhåpentligvis vil plantene komme seg igjen når de får sol og lys, for målet er jo friskt, grønt bladverk – og mengder med nydelige, blå agapanthusblomster utover ettersommeren!

Hvis du klikker på denne lenka kan du se noen glimt fra blomstring tidligere år!

Det er litt jobb med agapanthusene, men hvis du har et godt overvintringssted, kjølig men frostfritt, så er det så absolutt verdt det! Jeg gleder meg allerede til sommerens blomstring!
(Og så har jeg bestemt meg for å gjøre en innsats for bedre overvintring neste vinter!)

Knut O.

torsdag 16. mars 2017

Tomater

Jeg har prøvd mange ulike tomatsorter de siste årene, og hvert eneste år blir det altfor mange tomatplanter! Jeg står der med pluss minus ti ulike tomatsorter, tenker at jeg bare skal så noen få frø av hver sort – men så hiver jeg i litt ekstra frø “for sikkerhets skyld”, og noen uker senere står jeg der og prikler ut 200 flotte småplanter, som er “altfor fine” til å kasseres…
Og det går jo greit et par uker, men så skal de pottes om, og jeg innser at jeg har gjort samme “bommert” som i fjor! Jeg kan ikke bruke mer enn 30-40 sjøl, så da blir det litt overskudd!

2016-08-29 Høllesli C Drivhus (20)

Det er dette som er målet: å kunne gå ut i drivhuset og hente inn mengder av deilige, solmodne tomater! Dette bildet er fra august i fjor, og viser flere av de ulike sortene vi dyrket.

På bildet ser du blant annet sortene ‘Moneymaker’, ‘Yellow Pear’, ‘Ukrainan Purple’ og ‘Artisan Green Tiger’.

Fornyet tillit i år får:
1. ‘Moneymaker’ – som nok er den “vanlige” røde tomaten vi har fått aller best resultat på.
2. ‘San Marzano’ – som er veldig flott til matlaging (vi lager mye pizzasaus!)
3. ‘Yellow Pear’ – er en liten gul, pæreformet tomat som er deilig å gå å spise av!
4. ‘Ukranian Purple’ – er en lilla plommetomat med flott utseende og god smak.
5. ‘Cherry Roma’ – fordi vi ville ha noen flere små, røde tomater.
Jeg har visst frø av ‘Artisan Green Tiger’ liggende, men de får ligge over til neste år!

To nykommere får prøve seg i år, det er to ukrainske sorter som heter:
6. ‘Knopka’ – blir 50-60 cm høy, med plommeformede, røde, syrlige tomater på cirka 30 gram.
7. ‘Lyana’ – svært tidlig sort, opplysninger om høyden varierer fra 35-90 cm, og størrelsen på tomatene skal være omkring 80-90 gram, røde tomater med god smak og sterk mot sykdom.

Det er bare å prøve seg og høste både tomater og erfaringer! Hvis ‘Knopka’ og ‘Lyana’ lever opp til foreventningene blir de nok med videre, og jeg må nok innse at tanken min om at “tre-fire ulike sorter får være nok” må nok revurderes en gang for alle!

ko

onsdag 15. mars 2017

Vår - og tid for å så, prikle, potte, vanne…

2017-03-15 Drivhus og hage (7)

Vårtegnene har vært her lenge, og endelig begynner det å skje noe i drivhuset også!
Her står det potter både med grønnsaker, sommerblomster og stauder. – Staudene sådde jeg ganske tidlig, så de skulle få noen uker med kulde før de begynner å spire, grønnsakene noe senere. Løkplantene på bildet er en neve med setteløk som var til overs etter at jeg plantet ut en ny type setteløk i høst, som et eksperiment!

2017-03-15 Drivhus og hage (10)

Sikori/endivie er det første gangen jeg sår. Denne sorten heter ‘Rossa di Treviso’. Den skal ha en “krydret og bitter smak”, så det skal bli spennende å prøve i salatbollen til sommeren!

2017-03-15 Drivhus og hage (1)

Spørs om ikke det blir plassmangel etterhvert i år også!
Tomatfrøene kom endelig i jorda 12. mars, men de skal stå inne i stuevinduet, godt og varmt til de har spirt! – Men det er nok ikke så lenge til de kan komme ut i drivhuset!

2017-03-15 Drivhus og hage (17)

Men chiliplantene – som ble sådd tidlig, og som også står inne i stuevinduet, ville nok gjerne hatt noen grader til før de flytter ut!

2017-03-15 Drivhus og hage (42)

Det ser ut som de lengter ut, og heldigvis er de ikke blitt altfor lange og “stranglete” ennå, men de må snart ut så de får nok lys og kanskje noe lavere temperatur enn det det gjerne blir i stua. 18-20 grader skal visst være fin temperatur for chili. – Disse er av en ukrainsk sort og heter ‘Ukrainsky Hirkyy’.

Så spørs det da, om det blir mye tid til å sitte her da:

2017-03-15 Drivhus og hage (13)

Erfaringsmessig blir det mest småjobbing, såing, prikling, ompotting, vanning og etterhvert utplanting. Men det skal nok bli tid til en og annen kaffekopp her i år også!

KO

torsdag 20. oktober 2016

Valnøtt–Juglans Regia–oppdatering

2016-10-15 (15)

Vannbad i vasken. Valnøttene skylles, skrubbes og legges til tørk. Ikke for varmt. 35 grader er visst ganske passelig. – Vi lot nøttene stå noen dager i apparatet.
Etter at nøttene var ferdig tørket bør de oppbevares kjølig, men de er så gode at det neppe blir noe problem å spise dem opp mens de er ganske ferske og fine!

2016-10-15 (18)

Fem fulle brett i tørkeapparatet, pluss noen til. – Vi krysser fingrene for minst like god nøtteavling neste år!

ko

lørdag 15. oktober 2016

Valnøtt–Juglans Regia

Vi er så heldige å ha et 15-20 år gammelt valnøttre i den ene hagen vår. – Jeg har skrevet om det før. De første vintrene frøst det tilbake like mye som det klarte å vokse, men etter noen år fikk det opp farten, og de siste par åra har det begynt å bli god størrelse på det.
De to første nøttene fikk vi i 2009, samme høsten som eldstejenta vår ble født, og siden har det variert litt fra år til år. I høst fikk vi to bøtter fulle av nøtter!

2016-10-15 Møll, hus og hage (1)

Da vi kom heim på høstferie måtte vi rett ut i hagen – og jammen hadde noen av nøttene begynt å falle ned! Men de fleste hang fortsatt på treet. – Med litt risting og litt klatring, samt ei natt med god vind, fikk vi de aller fleste nøttene ned – og de som hang igjen – vel, de fikk bare henge!

2016-10-15 Valnøtter (6)

Mens de henger på treet har valnøttene et ganske tykt, grønt skall rundt seg. Dette åpner seg og sprekker ganske lett når nøttene er modne, og leter man under treet vil en god del av nøttene ha kommet ut av skallet da de falt ned. – De som fortsatt har solid skall kan man enten bruke litt krefter på å åpne – eller bare la dem ligge noen dager, så sprekker det ytterste skallet opp av seg selv, uten at man trenger bruke noen krefter på det!
De er forøvrig ganske mye fargestoff i dette ytterste skallet, og man blir ganske brun på fingrene noen dager hvis man rensker valnøttene uten å ha hansker på seg!

2016-10-15 Valnøtter (3)

Etter at nøttene var renset tok vi dem inn og vasket og skrubbet dem før vi la dem til tørk i et tørkeapparat på 35 grader. Der sto de noen dager – og resultatet: Fantastisk!
Vi er kjempefornøyde med sunne, gode, organiske valnøtter fra egen hage – og derfor har vi også gitt vekk en del nøtter som har ligget fuktig og kjølig – i håp om at de skal spire til våren og sørge for at det vokser opp nye valnøttrær både her og der!
Jeg har sådd noen trær foregående år, og har plantet ut en håndfull av dem på eiendommen vår ved fjorden. Det største kan det nok bli nøtter på om et par år – resten vil nok ta 15-20 år før et blir noe på dem! – Så det er jo ikke akkurat for den utålmodige!

ko

tirsdag 30. august 2016

Innhøstning

Vi sådde mais i fjor – og fikk noen stakkarslige små planter det aldri ble noe av. – Så i år prøvde vi å plante i drivhuset. Og de ble selvsagt altfor store! Ble ikke særlig vellykket det heller. – Neste år tror jeg vi skal prøve oss i kjøkkenhagen på sørlandet i stedet for her ved fjorden.

2016-08-29 Høllesli C Drivhus (6)

De fleste kjenner vanlig gul mais, vi prøvde oss i tillegg på lilla! – Ja, det finnes faktisk! Vi kjøpte frø på eBay (og har spart noen til neste vår). Flotte og dekorative ble de ihvertfall – om det ikke ble så mye å spise på dem! – Som sagt: Vi prøver igjen neste år!
Får vel ta med et bilde av en vanlig maisplante også!

2016-08-29 Høllesli C Drivhus (13)

Men vi fikk da en del som var spiselig i drivhuset i år, her er det jeg plukket inn i dag:

2016-08-29 Høllesli C Drivhus (18)

Gule, grønne, lilla og røde tomater, agurker – og øverst til høyre er det visst noen plommer som har lurt seg med på bildet! (De vokser sjølsagt ikke i drivhuset).

Det er deilig å kunne plukke inn friske, usprøyta grønnsaker, bær og frukt. Absolutt verdt arbeidet som ligger bak!

Ko

mandag 29. august 2016

Georginer–i overflod

2016-08-29 Høllesli A Georginer (4)

Jeg fikk georgineknollene ut sent i år. Men nå har de vært i blomst ei stund. – De er fantastiske!
Jeg har noe røde ‘Bishop of Llandaff’, noen gule ‘Bishop of York’ – og en hel haug ‘Bishop’s Children’, som er frøplanter i ulike farger. – Jeg har hatt dem noen år nå, og har ikke hatt noen ideel plass å ha dem, men de vokser og trives tydeligvis likevel!

2016-08-29 Høllesli A Georginer (15)

2016-08-29 Høllesli A Georginer (30)

Det er noen grunner til at jeg gidder å grave dem opp, oppbevare dem over vinteren, plante dem ut igjen osv.!

2016-08-29 Høllesli A Georginer (45)

Alle georginene i “bishop-familien” har flott mørkt bladverk – og er virkelig et blikkfang i hagen! – I fjor tok rådyra de siste blomstene i begynnelsen av oktober (som pleier være en tiden jeg tar dem inn uansett). – Jeg er spent på hvor lenge jeg får ha dem i fred/i blomst i år!

KO