Kjempeverbena

Jeg har skrevet om kjempeverbena før, og jeg har forsøkt å ta gode bilder. Mange ganger! Det er ikke så vanskelig å ta bilde av kjempeverbenaen som liten, men når den er fullvoksen er det ikke så lett! Halvannen meter høy, og med tynne, lange stengler og blad står den og vaier i vinden med sine lilla blomsterskjermer på toppen. – Aller finest synes jeg den er i motlys, for de mange små “hårene” den har på stenglene sine fanger lyset og gjør at hele planten nærmest glitrer i sollyset.

Slik som dette! – Her står kjempeverbenaen en tidlig septembermorgen med sola i “ryggen” og utsikten mot fjellene på den andre siden av fjorden i bakgrunnen.

I vinter sådde jeg en pakke frø av kjempeverbena og fikk en del hundre småplanter. – Det endte vel opp med at jeg priklet ut litt under halvparten av dem, plantet omkring hundre av dem i hagen vår her – tok med meg like mange til sommerstedet vårt – og delte resten ut til venner og kolleger. – Og jeg har fått veldig hyggelige tilbakemeldinger fra dem, særlig de som fikk prøve seg på kjempeverbena for første gang! – Det ER jo litt gøy med det som får litt størrelse og står godt i vær og vind uten å måtte støttes eller bindes opp! – Vi hadde nettopp et par dager med heftig vind her, og både solsikker og stokkroser velta. Kjempeverbenaen så ut til å få juling i vinden, men sto nesten like fin da vinden løyet. – Bare noen ytterst få stengler var knekt. – Vel, det “skinner vel gjennom” at jeg er glad i kjempeverbenaen!

Jeg sådde frøene tidlig, ei gang i januar/februar såvidt jeg husker, og lot dem stå i drivhuset (uoppvarmet). – Jeg sår mange frø i hver potte og prikler ut enkeltvis når de er to-tre centimeter høye.

Jeg begynte å prikle i slutten av april, og i begynnelsen av mai så det slik ut i det ene hjørnet av drivhuset. Det meste her, men ikke alt, er småplanter av kjempeverbena.

De vokser hurtig etter at de er plantet om, og etter et par uker pleier jeg å plante dem ut i hagen. De fleste rett i jorda, men også noen i potter så jeg kan få nyte dem på terrassen eller (på slutten av sesongen) i drivhuset.

Vi er ikke veldig plaget med snegler her, men enkelte planter (som solbrud) forsvinner rett og slett som sneglemat! Kjempeverbenaen har jeg aldri sett at sneglene har brydd seg særlig om – og plantene som havnet rundt omkring i bedene har måttet klare seg sjøl mens jeg var bortreist hele sommeren!

Og slik står de altså og blomstrer nå i september:

Kjempeverbenaen fortsetter å blomstre til frosten setter inn, og så er det bare å ta frø og så, så er sjansene gode for blomstring neste sommer også. – Nåja, litt arbeidsinnsats kreves, men vi som er glad i hage vet at det hører med. Lite kommer helt uten noen innsats! – Men det kan selvsagt skje: Det hender kjempeverbenaen sår seg selv, men min erfaring er at plantene da blir litt seine. – Det gjør selvsagt ikke noe, men med litt starthjelp vokser de veldig fort og fint og begynner å blomstre noen uker tidligere.

Når noen har hatt kjempeverbena i hagen sin får jeg som regel spørsmålet om den vil komme igjen neste år. – Det kan jo skje, men her i Norge kan vi stort sett betrakte den som en sommerblomst. Jeg har opplevd at den har kommet opp fra rota etter en mild vinter, men synes ikke planten ble på langt nær så fin som når den får vokse opp fra frø. – Hvis den står i potte kan man ta den inn og oppbevare den kjølig, men frostfritt. Ikke la den tørke fullstendig ut, men den må heller ikke være våt! Jeg har prøvd dette også, men synes altså det er mindre “styr” å så, prikle og plante!

Fortsatt god høst!
Ko