Hagerørkvein

Det ser kanskje ikke så imponerende ut, dette bildet her. - Ugrass? - Nei, prydgrass!

Hagerørkvein, Calamagrostis acutiflora 'Karl Foerster' vil i slutten av april (som på dette bildet) se ut omtrent som ei hvilken som helst anna grasstuste, men bare vent og se hvordan den vokser til utover våren og sommeren!

Halvannen måned senere, i begynnelsen av juni, ser den slik ut! Ei flott, tett, tue med høyreist grass – midt i staudebedet! – Men den gir seg ikke med det!

Jeg kjøpte mine 8 små rørkvein-tuer for to år siden, så i år er det tredje sommeren de står i hagen. Jeg får vel tilføye at 'Karl Foerster' ikke setter spiredyktige frø - og må formeres vegetativt, altså ved deling. - Forsåvidt ganske greit, - når man bare har fått tak på ei tue. - Man slipper å bekymre seg over at den frøsår seg over hele hagen, - og tuene kan deles igjen etter et par år!

De foregående bildene er fra i fjor sommer – og det samme er bildene som følger. Første sesongen ble det naturlig nok ikke akkurat imponerende tuer, men allerede andre sesongen synes jeg de var flotte!

Fremdeles juni – og hagerørkveinen står flott sammen med bedets stauder.

Og i andre halvdel av juni kommer aksene til syne, og stråene har forlengst passert en meter!

Vi har kommet til begynnelsen av juli, og kongelys og gul solhatt blomstrer over alt. – Hagerørkveinen har også åpnet aksene sine, og beveger seg grasiøst med hvert minste vindpust i hagen.

Slik ser det ut en tidlig morgenstund før sola har kommet opp over heia i øst. Denne tua med hagerørkvein står i det store staudebedet vårt, lengst fra huset. Bak gangveien (plenen) ligger vinterligusterhekken som rammer inn kjøkkenhagen, en ny gangvei, et litt mindre staudebed, den innerste plenen – og nok en hekk som skjermer terrassen foran huset.

Det er “bare” grass – men jeg synes det er utrolig vakkert!

Jeg er glad jeg likegodt kjøpte noen tuer da jeg først fikk tak på dem! – I år kan jeg kanskje dele et par av dem og lage flere tuer!

Tre uker senere ser hagerørkveinen helt annerledes ut. Enkelte av stråene har knekt av regn og vind, men fortsatt står tuene høye og strake, men nå begynner de å bli mer gyldne i fargen. – Det går mot høst…

Og nesten to måneder senere, i andre halvdel av september, kan man tydelig se at både regn og vind har herjet med hagerørkveinen. – Mange av stråene har knekt, men noen står fremdeles mannshøye og standhaftige!

Siste dagen i oktober er det stort sett over for hagerørkveinen. En del bleke, gulbrune strå står fortsatt standhaftig rett opp, men i bunnen er tua nesten like grønn og fin som for et halvt år siden. – Og nå er det bare noen måneder til det hele starter om igjen! Circle of life…

Og slik så det ut 25. april 2010. Hvis du sammenligner med det aller første bildet i denne bloggposten (som ble tatt 26. april 2009), vil du se at våren var kommet litt lenger i fjor enn i år. Men i løpet av de neste ukene spiller det ingen rolle. Også i år vil rørkveinen skyte i været – og imponere med sine nydelige aks, bevege seg grasiøst i vinden – og henge faretruende dypt mot bakken etter kraftig ettersommerregn!

Mine anbefalinger er herved gitt!
Knut Olav

PS: Om du vil lese mer om Calamagrostis acutiflora 'Karl Foerster', kan du klikke deg videre på disse lenkene her:

Perennial Plant Assosiation: Perennial Plant of the Year 2001.

Calamagrostis x acutiflora 'Karl Foerster' - Feather Reed Grass.