Jeg vet at man ikke beskjærer druerankene på våren! Jeg vet at det kan gå helt galt, og at sevjen kan renne fra snittflatene så plantene blir helt utmattet. Men for fire uker siden gjorde jeg det likevel…
Jeg vet at jeg skulle ha beskåret dem midtvinters, ikke bare denne vinteren, men forrige vinter også – men nå var det bare blitt altfor mye av rankene. Så jeg gjorde det likevel. – Og dagen etter var plantene våte av sevje som rant fra sårene…
Slik så det ut i dag:
Og jeg sier bare: Takk og lov for at det av og til går bra sjøl om man vet det godt kan gå rett i dass!
Begge druestokkene har klart seg, og begge har fine, kraftige nye skudd. – Det betyr imidlertid ikke at jeg planlegger å gjøre det samme ei gang til. – Neste gang skal jeg prøve å holde meg “til boka”!
Ellers gikk det med litt tid i dag til å fjerne døde kvister og greiner på blåregnen og oliventrærne. Ble fint begge deler. Blåregnen, som fikk seg en smell i polarkulden i påska, har klart å få fram noen blomsterknopper likevel, sjøl om alt så dødt ut for fire uker siden:
Men som i fjor var det en del dødt å klippe vekk! Likevel er jeg glad for at det faktisk blir blåregnblomstring i år også, jeg hadde savnet det hvis det ikke hadde blitt noe av!
Oliventrærne stakkars, fikk en hard vinter de også. Ikke på grunn av kulden, men på grunn av tørke. De ble stående i over seks måneder uten en dråpe vann, og mange av greinene tørket inn. – På det yngste treet, som er et rotskudd jeg tok for et par år siden, var det bare stammen det var liv i – men den var til gjengjeld full av nye skudd. – Treet ser litt rart ut akkurat nå, men jeg satser på at det blir pent i løpet av sommeren. – Og, som med druene: Jeg lover å stelle dem bedre neste vinter!!!
Så har jeg fått ny favoritt når det gjelder hosta.
Deilig, mørk grønn, og med uregelmessige gule kanter. Jeg synes den er helt nydelig. – Og den er heldigvis lett å dele så man kan få mange, flotte tuer! :)
Det er MYE fantastisk i hagen akkurat nå, men noe av det deiligste er akeleiene, som akkurat de siste dagene har begynt å åpne seg. – Jeg tror aldri jeg blir lei dem: De helt vanlige, trauste, hardføre – som vokser i “alle” hager. Ihvertfall i alle eldre hager.
Hvem kan vel motstå en slik en? Ikke jeg ihvertfall!
Mai går mot slutten, men det er ennå et par dager igjen – nyt!
Knut Olav
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar