Vått og kjølig

Jepp – det er vått og kjølig i hagen disse dagene – og ikke så mye blir gjort! Vi var ute en tur med minsten i formiddag, og jeg fikk riktignok fyllt ei trillebår med ugrass som jeg rasket med meg langs kantene av et par av bedene, men hadde jeg hatt mere tid skulle jeg jammen fyllt opp trillebåra fire-fem ganger til! – Her er nok å ta av! :-)

Det får våge seg om det er litt ugrass i bedene, så lenge vi klarer å holde kantene fine og plenene godt klippet ser det likevel bra ut! ;-)

Meeen, jeg fikk da gjort noe mer i dag:

Det vil si: Ikke utenfor her, for her står likt og ulikt – men inne i drivhuset fikk jeg i løpet av en liten halvtime sådd et par hundre småpotter med frø! Det er mulig det er litt seint, men bedre seint enn aldri sies det! Og i tillegg har jeg erfart at det ofte går virkelig unna i en fart med veksten når varmen endelig kommer. Så, jeg krysser fingrene og håper på det beste!

Det jeg har sådd er (og der jeg har funnet bilder andre steder på nettet har jeg lenket til dem hvis det skulle være en og annen som leser dette som har lyst til å se hvordan planten (forhåpentligvis) blir seende ut!):

1. Issalat ‘Great Lake’. Bilde fra nettet.
2. Komatsuna (Brassica rapa var. periviridis) – japansk hurtigvoksende klåvekst med smak av spinat og en svak tone av sennep… Bilder fra nettet.
3. Zinnia elegans ‘Landreths Oriole’ – kulturarvsort. Bilde fra nettet.
4. Ipomoea ‘Heavenly Blue’. Bilder fra nettet.
5. Amaranthus caudatus ‘Viridis’ – grønn revesvans. Bilder fra nettet.
6. Grønnkål ‘Black Tuscany’. Bilde fra nettet.
7. Teff (Eragrostis tef) – ettårig prydgrass. Bilde fra nettet.
8. Vaid (Isatis tinctoria) – toårig fargevekst (inneholder fargestoffer som gir blå nyanser). Bilder fra nettet.
9. Violkongelys (Verbascum phoeniceum) – toårig kongelys. Bilder fra nettet.
10. Sibirvalmue (Papaver croceum). Bilder fra nettet.
11. Cosmos bipinnatus ‘Tetra Versailles Red’. Bilder fra nettet.
12. Voksurt (Cerinthe major ‘Purpurescens’). Bilder fra nettet.

Ganske mye av dette skal vi ha i potter ved terrassen dersom det blir noe av dem, så nå er det bare å krysse fingrene for at passe mye skal spire av hvert (og ikke for mye…) Meeen, skulle det blir for mange planter er det jo bare å dele ut – i tillegg har jeg blitt flinkere til å kassere planter som ikke ser lovende ut og spare på de som ser ut til å bli bra planter!

Siden jeg hadde fått ut alle agapanthusene (representert ved noen få av dem her) var det god plass i drivhuset, så nå er det bare å vente og se! – I drivhuset var det forresten noen fiken som var modne – gode og søte! Veldig hyggelig. – Jeg fikk tak på en sort for noen år siden, og den gir ganske godt med fiken, selv på små planter – og det er jo kjekt! :-)

Vel, vel. Avsluttningsvis får jeg vel presisere at dette blogginnlegget mest av alt er ei huskeliste for meg sjøl, så jeg kan se tilbake og huske hva jeg faktisk sådde (sjøl om jeg har merket alle brettene – erfaringsmessig glemmer jeg ALLTID hva jeg har sådd hvor dersom jeg ikke merker brettene! ;-))

Jepp. Nye rapporter følger! :-)
Knut Olav

Kjære nabo: Tusen, tusen takk!

Dette blogginnlegget vil jeg dedikere til min gode nabo, for uten henne ville det aldri blitt til!

For flere år siden kom altså naboen bort til meg og spurte om jeg ville ha en liten trepeon hun hadde sådd. Hun hadde visst fått flere til å spire, og plutselig var altså jeg blant de heldige som fikk en dyrebar liten gave i hendene mine!
Trepeonen ble plantet ut i det ene staudebedet, og skal jeg være helt ærlig, og det skal man jo gjerne, så kan jeg gjerne innrømme at jeg glemte den vekk både en og to ganger, så den har til tider hatt en trang tilværelse blant stauder som har bredd seg frimodig utover. MEN, den klarte seg, og etterhvert har den fått det bedre, for jeg har røska vekk de aller mest innpåslitne staudene!

I vår sto den for første gang med knopp – ganske imponerende – etter den harde vinteren vi hadde! Én knopp, og jeg begynte allerede ganske tidlig å bli litt nervøs for at den skulle komme i blomst – og blomstre av – mens vi var borte fra hagen! Jeg ville så gjerne se hvordan den ble! Og om den ble rød eller rosa – eller hvit. Knoppen så etterhvert ganske lys ut, – kunne den være gul? Vel, i går fikk vi svaret: Blomsten er hvit, med en fantastisk plommelilla tegning innerst på kronbladene! Jeg håper på et par solskinnsdager nå, for da regner jeg med at blomsten vil åpne seg og vise seg i all sin skjønnhet.

Jeg synes dette er en fantastisk vakker blomst – og med regndråpene blir den nesten enda penere. – Men jeg må jo vise den deilige lillafargen innerst i blomsten også, så jeg åpnet forsiktig et av kronbladene og knipset:

Se den tantastiske snøhvite fargen – og den dype lilla tegningen aller innerst! Jeg sier det igjen: Kjære nabo: 1.000 takk! Nå skal vi nyte blomsten de dagene vi er her – og til neste år håper vi på to eller tre blomster! ;-) Men om vi bare får én da også, så skal vi jammen nyte synet av den også! :-)

Jeg kommer nok tilbake med bilder når den har åpnet seg helt ut – hvis vi er her da! Og kanskje jeg finner fram litt mer opplysninger om trepeoner også. – De tre første jeg prøvde døde nemlig første vinteren, så det kunne kanskje være lurt å samle sammen det som fins av gode råd rundt forbi!

Knut Olav

Hagen i slutten av mai

Det er ikke mer enn 12 dager siden sist jeg tok bilder i hagen og postet noen av bildene her på bloggen min – men det føles kjempelenge siden! Vi har vært borte fra hagen i ti dager, og jeg hadde forventet at svært mye ville ha skjedd. Men det har vært kjølig, så derfor har vi ikke gått glipp av så mye som jeg hadde vært redd for! Flere stauder som sto med blomstringsklare knopper da vi reiste, sto fortsatt med knoppene klar til å blomstre da vi kom tilbake i går. – Men nå blir det nye ting hver dag framover!
Første bildet i dag er av det ene oliventreet, som nå har kommet ut og står på trappa. Agapanthusene har også kommet i friluft, og georgineknollene som har stått under kunstig lys inne har i dag stått ute i ekte regn! Det har de godt av! Et par-tre dager med litt overskya vær er fint når planter skal herdes for en sommer i friluft! :-)

Det er veldig kjekt å ta bilder etter at det har regnet. Jeg synes det er vakkert med dråpene som ligger på knopper, blomster og blader. – Her en knall rosa bondepeon som nok vil blomstre i løpet av få dager! Minsten viste stor interesse for disse knoppene for halvanna uke siden, så jeg håper jeg klarer å holde henne borte fra dem til de har fått blomstret – men de blir fristende: Store og rosa som de er! ;-)

Jeg nevnte vel dette bedet i forrige bloggpost. Slik så det ut tolv dager etter de forrige bildene: Jeg synes hostaene har blitt overraskende store på så kort tid!

På pergolaen over bedet med hosta vokser det en gammel blå og en ung hvit blåregn. – Det er vanskelig å få tatt gode bilder av blåregnen synes jeg, men her viser den ihvertfall at den er i blomst!

Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått “åpnet opp” inne i hagen, samtidig som vi har fått stengt igjen med hekker og porter slik at minsten har et stort og godt område hun kan tusle trygt rundt på.

Syrinen er nydelig nå, og etter formiddagens regn ligger det et lilla “teppe” under buskene – blomster som har falt av i regnet! – I bakgrunnen her kan du se bøkehekken, som nå er tett og fin. Bladene har en fantastisk farge, og er kanskje på sitt aller, aller vakreste nå!

Og her er bøkehekken på nært hold.

Den første sibiririsen er alltid velkommen – og like velkomment er det at den snart vil få følge av flere! :-)

I det store staudebedet popper plantene opp nå. Heldigvis fikk jeg luka hele bedet skikkelig da vi var hjemme sist. – Men jeg kan sikkert fylle ei trillebår igjen i løpet av kort tid! ;-)

Prydkirsebærtreet har hatt sine “minutes of fame” for i år, og er nå “bare” et søyletre – men forsåvidt dekorativt nok det også. Men det gjør ikke så mye – det er mange som gjerne vil ta over showet!

Her er en kommende “stjerne”: En hvit silkepeon som er aldeles fantastisk nydelig! Jeg gleder meg til den kommer i blomst!

Jeg fikk klippet plenene i går, før regnværet, men kantklipperen rakk jeg ikke å komme meg ut med, og det bærer kjøkkenhagen preg av… Her skulle det vært planker som viste seg – og ikke høye grasstuster som står langs kassene… I midten av bildet kan du se at bedet jeg tidligere i vår gravde opp og sådde til med plen faktisk er i ferd med å bli – nettopp: Plen! Om et par uker kan vi klippe der også, det er deilig at det gror til!

Fra en litt annen vinkel vises det bedre at det ikke er helt gjengrodd med plen, men det gir et inntrykk av hvordan det vil bli. – Midt “under” syrinen skimter du kanskje en ganske stor hvit knopp – det er trepeonen min som blomstrer for første gang. – Jeg har tatt noen bilder sjøl om den ikke har åpnet seg helt ennå, men de kommer jeg til å samle i et eget blogginnlegg som jeg legger ut like etter dette! ;-)

Den store rosa rododendronen er i ferd med å springe ut, og får denne gang æren av å avslutte blogginnlegget. I løpet av de neste par ukene blir det heftig med rosa blomster her!!!

Nyt forsommeren!
Knut Olav

Midten av mai

11

Hver eneste ettervinter ser drueplantene våre stein daue ut – men, så kommer vi litt uti mai – og plutselig bryter det fram nye fine skudd fra det som ser helt håpløst ut! I fjor fikk vi en del druer – og brukte dem til å lage saft. – Den ble ikke fantastisk god, mer som, eh, litt dårlig husholdningssaft… Ikke vond, men bare helt grei – så hvis noen har gode tips, så fyll kommentarboksen! ;-)

I garasjeveggen, under drueplantene, hadde vi litt grassløk. Men nå har vi masse grassløk! De har spredd seg langs hele veggen, og gir oss langt mer grassløk enn vi på noen måte kan klare å spise! Men de er jo fine å se på også da – så da er det jo i grunnen helt greit!

Men så var det dette bedet under pergolaen da… Det får ikke så veldig mye direkte sollys, delvis på grunn av noen digre bambusplanter som skygger for sola hele formiddagen – delvis på grunn av blåregnen som etterhvert dekker mer og mer av taket, så de plantene jeg har hatt der før har liksom aldri blitt helt som jeg hadde håpt på…
Så, da var det bare å stikke fingeren i jorda (bokstavlig talt) og finne fram noe jeg vet trives i skygge: Hosta og hasselurt. Slik ble det foreløpige resultatet:

Det siste bildet viser hasselurten litt bedre. – Jeg har en gammel plante som jeg både tok et lite hjørne av – og en del små frøplanter som har spirt i nærheten av den gamle. Hostaene er av to ulike sorter, den ene med blader som er limegrønne langs kanten og mørkegrønne i midten – den andre sorten har motsatte farger. De er begge veldig flotte – og danner en artig kontrast!

Jeg elsker iris, og her er det den helt vanlige blå sibiririsen som står med snart sprekkeferdige knopper – jeg gleder meg virkelig til den begynner å blomstre! Utfordringen med sibiriris er at tuene vokser veldig, og utpå ettersommeren legger gjerne bladene seg utover plantene i nærheten. Så i løpet av de siste ti åra har jeg sikkert kjørt mange trillebårlass med sibiriris på komposten – i tillegg til de jeg har klart å få gitt vekk! Men jeg har fortsatt spart noen tuer, – og i åra som kommer tror jeg gjerne jeg skal gi dem litt mer plass igjen – for når de blomstrer, stort sett i begynnelsen av juni – så kan jeg aldri få for mange!!!

Syrinblomstringa er også herlig! Min gamle farfar, som døde i juni i fjor, 99 og et halvt år gammel, fulgte alltid med på syrinene i mai: “Da vi gifta oss, 25. mai i 1946 – da blomstra syrinene”, pleide han å si. Det var tidlig – men i løpet av de siste tyve-tredve åra virker det som om våren på sørlandet i gjennomsnitt er 2-3 uker tidligere enn den var da jeg var  barn, for jeg husker at vi alltid gikk og var spent på om bjørka skulle sprette ut til 17. mai. – Nå er det bare såvidt vi lurer på om den vil komme til 1. mai, i år spratt den atskillig tidligere!

Martagonliljene mine er jeg også glad i. Det er liljebillene også. – Jeg pleier å se grundig etter når jeg er ute i hagen, og får jeg øye på ei bille, lever den ikke lenge, hvis den da ikke klarer å falle ned og lande på ryggen – da blir de nesten umulig å få øye på! – Så hold den ene hånda som ei skål under bladet mens du forsøker å fange billene (som ofte sitter to og to) – og ta knekken på dem med det samme!

Her hadde vi en meterhøy hekk med vinterliguster, men den har aldri blitt så fin som jeg hadde håpa på. Store deler av hekken lå i skygge, og fikk nok litt for hard konkurranse av buskene og trærne til naboen. Noen av plantene har blitt veldig fine – mens andre aldri helt har slått til…
Vel, det tok et par timer å få opp 150 planter, men jeg er fornøyd. Nå ble det plutselig ganske åpent bort mot naboen – men hvis alt går etter planen kommer det til å komme opp en bøkehekk her etterhvert, jeg har mer tro på det! :-)

Disse nydelige hvite julerosene har stått bak hekken så verken jeg eller naboen har fått sett dem – jeg får kanskje flytte dem så jeg får litt mer glede av dem! :-)

Nå i helga fikk jeg også endelig luka meg gjennom det store staudebedet! Det trengtes! Steinhellene jeg la ut for å kunne komme greit fram og tilbake i bedet for noen år siden var nesten forsvunnet, så jeg måtte løfte dem opp og delvis legge dem på nytt der busker og roser har vokst og “blokkert” passasjen. – Da jeg la ut steinene, hadde jeg et håp om at de skulle lokke venner og kjente som var på besøk ut i midten av bedet, for å komme nærmere plantene. Noen dager senere hadde vi noen barn på besøk – og uten at jeg hadde sagt et ord om steinene var barna i gang med å bevege seg gjennom bedet! De trengte ingen oppfordring utover det at steinene lå der og inviterte dem gjennom bedet – det var virkelig veldig artig å observere! :-)

Nå har jeg vist søylekirsebærtrærne noen ganger, og dette blir nok et av de siste bildene hvor blomstene er fine! Du kan allerede se at de er falmet, og nesten hvite. Neste gang vi kommer tilbake til hagen vil det ha gått ti dager – og antakeligvis er det ikke en blomst igjen! Sånn er det! Det er vakkert mens det står på!

Fra denne delen av bedet kjørte jeg vekk tre trillebårlass med ugrass!!! Hovedproblemet mitt er småsyre og ildsveve. Jeg har delvis meg selv å takke. Ildsveven har jeg nemlig dratt til gards sjøl, men hadde jeg visst hvordan den ville spre seg i den tørre jorda i denne delen av bedet hadde jeg ALDRI, hehe, tatt den med meg hjem. – Så hvis du har et avgrensa område, som er tørt – og hvor det er vanskelig å få noe til å gro: Prøv ildsveve! Men ikke i et bed som dette!!! Det er helt utrolig hvordan røttene bare brer seg utover og sender opp nye planter. Jeg må nok holde nøye utkikk utover sommeren, det er bare en løsning: Ildsveven må vekk. Fullstendig. Hvis ei lita rot blir igjen vil den dekke hele denne delen av bedet i løpet av en sommer!

Mine kjære akeleier står snart i blomst, og like bak dem står ei fin tue med Baptisia australis!

Og her, utenfor drivhuset, står litt av hvert! Noen løkplanter jeg har gravd opp men ikke funnet noen plass til ennå, noen sementfliser, noen støttepinner, noen busker, litt hageredskaper og enda litt til. Vel, bildet lyver litt, for det viser bare en del av det som står utenfor drivhuset, til venstre for bildet står det ganske mye som trenger å plasseres! - I løpet av sommeren håper jeg det meste kommer på rett plass! ;-)
Jeg har nemlig tenkt å sette et par stoler og et lite bord på flisene utenfor drivhuset. Der skal jeg sette meg ned og slappe av når jeg ikke har noe å gjøre i hagen! (Det vil vel i praksis si at jeg kan spare meg for både bordet og stolene! ;-D)

Åhåi. Kan man ha noen bedre hobby enn en hage å stelle i? Jeg tviler på det!
Knut Olav

Prosjekt “Barnevennlig hage”.

05

Jadda, nå har hagen vært gjennom noen mindre og større forandringer, mest for å gjøre den mer barnevennlig. – Helt til venstre her kan du se et lite gjerde av hønsenetting! Jadda, vi har hage på landet, og bruker gjerne hønsenetting der vi skal ha et midlertidig stengsel. Og det funker bra! Barnet holder seg på rett side! ;-)

Men her er også et par forandringer til: Litt til høyre for midten av bildet vises en flekk i plenen som er i ferd med å gro igjen til plen. Her hadde vi en klokkebusk, men det åpnet veldig opp i hagen da vi fjernet den! Og der vannsprederen står har jeg flytta på hekken. I går gikk den i en vinkel mot den trestammede sypressen, men “åpne opp” har visst blitt tema mens vi har gjort hagen mer barnevennlig. – Nå blir det også lettere å klippe plenen!

Bøkehekken midt i bildet hadde tidligere en åpning her ved hushjørnet, så det var enkelt å stikke bort til postkassen! Nå må vi HELT rundt huset hvis vi er i hagen. Litt mer tungvint for oss – ja – men sjansene for at minsten stikker ut av hagen denne veien er mindre! Det vil ihvertfall ta litt lengre tid!
Heldigvis hadde jeg tre ekstra bøkeplanter i hekken som jeg kunne flytte på, i akkurat samme størrelse som de andre hekkplantene!

Jeg kunne ikke plante igjen alle åpningene, så her har jeg satt opp et stakittelement kjøpt på en byggvareforretning. – Det er foreløpig bare festet med plastikkstrips så det kan løftes av og på når vi skal klippe plenen! Jenta vår (som er 20 måneder straks) var med da jeg satt gjerdet opp – hun likte det ikke spesielt godt! ;-)

Hekken rundt kjøkkenhagen hadde flere åpninger på strategiske steder, her kunne vi tidligere gå rett fram og bort til det store staudebedet. – Meeen, nå er det stengt igjen her også!

Dette var tidligere et stort bed, men har nå blitt to små – og plenfrøene er allerede i ferd med å gjøre området på midten til plen. – Jeg har vist bilder av det tidligere, men det er veldig kjekt å se det begynne å bli grønt!

Og her er det aller meste av den nå innelukkede hagen som vi skal oppholde oss mye i i sommer! Bare en port gjenstår. Vi kan sjølsagt ikke slippe minsten ut alene, for det er jo alltid en risiko for at hun finner en plass å smyge seg gjennom hekken, men hun har ikke gjort noen forsøk på det ennå. Og her skal vi ha det så kjekt at det ikke er nødvendig å prøve å stikke av.

Foran huset kan du se en ganske stor syrinbusk. Tidligere har den vært en stor, “massiv” busk med masse greiner og blader helt ned til bakken. Men i fjor høst stammet jeg den opp slik at vi ser rett gjennom den – ganske greit når minsten tar seg en tur! (Så får vi heller la det gro igjen etterhvert når hun blir større og vi trenger gjemmesteder! ;-)).
Vi har også fjerna de giftigste plantene – men vi har masse: Jordbærplanter!

Her skal vi plukke og kose oss!
Vi har vannspreder (som hun allerede har oppdaget og har hatt stor glede av), runse (disse/huske) og sandkasse!

Jepp. Her skal vi kose oss! Nå må det bare gro til, både hekkplantene vi har flyttet – og plenen vi har sådd!

Knut Olav

Lyse vårkvelder

Noe av det jeg savner mest om vinteren er de lange lyse kveldene – og nå blir de bare lengre og lysere for hver dag som går! – Og ennå er det halvannen måned til vi når “toppen”! Det er ei herlig tid, de tre beste månedene i året ligger foran oss – og vi må bare nyte det så mye vi kan!!!

Noen ganger er det kjekt å ta med seg kameraet ut like før sola går ned i heia mot vest. Lyset blir annerledes, og man kan få tatt noen bilder der blomster og planter fanger solstrålene på en helt annen måte enn midt på dagen. – Her er påskeliljene nesten selvlysende synes jeg, – og det er bare å nyte dem de siste dagene de blomstrer, for nå begynner de å skrumpe sammen og visne inn, en etter en. – Da er det bare å si: “Takk for i år!”

Disse pinseliljene er også nydelige i kveldssola!

Og røde ‘Apeldoorn’-tulipaner vil nok alltid være en av favorittene mine. – Jaa, de er riktig fine både de gule og de oransje også! Av tulipaner liker jeg aller best de litt gamle og “kjedelige” sortene som trofast kommer igjen år etter år. – Jeg har prøvd meg noen ganger på nye og “stilige” sorter – men de blomstrer jo gjerne bare ei gang – og så blir det bare blader i årene som følger.
Med gode, gamle tulipansorter som blomstrer år etter år kan man tilogmed oppleve at det blir større tuer etterhvert – jeg vil heller ha de sortene! :-)

Plutselig oppdaget jeg at det var en magnolia til som hadde blomster. Jeg tror den heter ‘Susan’.

Prydkirsebærtrærne har rett og slett bare “eksplodert” de siste få dagene, og er helt på høyden nå! Hehe, så er det ikke så lenge før årets show er over. Men det er greit. Det er sånn det er! :-)
Noen dager er prydkirsebærtrærne hagens høydepunkt, så takker de for seg. De fleste andre plantene vi har blomstrer litt lenger enn kirsebærne, men kan man unne seg begge deler – så hvorfor ikke? ;-)

Slik ser det ut i høyden! :-)

…og slik på nært hold!

Jeg avslutter dagens bloggpost med bilde av litt av ei stor tue med kantkonvall som vi har i hagen. – Kantkonvallen vokser imponerende raskt, og har allerede nådd en anselig høyde. Blomstene er hvite og diskrete, men jeg synes planten er svært svært vakker! Denne tua har jeg i si tid fått av en svært god og kjær kollega. Hilde er dessverre ikke lenger blant oss, men hun lærte både meg og andre mye mens hun ennå var sammen med oss! Jeg tenker ofte på henne, men litt ekstra når denne fine tua med kantkonvall skyter fram og viser seg fra sin beste side! Det er utrolig kjekt med planter som har en historie – eller som vi har fått av en vi er glad i – vi kunne kanskje laget en hel blogg med historier om planter vi har forskjellige historier om. Dét kunne blitt veldig hyggelig lesning! :-)
Meeen, jeg tror ikke jeg skal sette i gang et slikt prosjekt – men kanskje noen av dere som leser dette får lyst til å fortelle en liten historie i en kommentar? I såfall er du hjertelig velkommen! :-)

Beste hilsen fra
Knut Olav