Det blir noen forandringer i hagen i år også – det vil si: Det har allerede blitt noen forandringer!
Dette bildet er tatt fra det ene hjørnet av kjøkkenhagen, og nesten alle de ni “kassene” våre vises på bildet. – Som jeg tidligere har nevnt har jeg brukt kjøkkenhagen vel så mye til oppbevaring og oppformering av stauder og busker de siste åra, og i fjor bestemte jeg meg for å gjøre den om til en rose- og kjøkkenhage. Det var delvis vellykket. Rosene ble flotte, og jeg plantet stauder sammen med dem så det ble riktig pent. Men jeg var ikke fornøyd! – I tillegg hadde vi for få jordbærplanter – og de sto for tett!
Dermed ble løsningen å gjøre om på det i år. – Ut med alle rosebuskene (det gjenstår å fjerne et par stykker), vekk med en god del stauder som jeg uansett ikke ville komme til å bruke i hagen – og ned med en mengde jordbærplanter! Så nå er de tre nærmeste kassene beplantet med jordbærplanter, med unntak av et enkelt kvadrat hvor jeg har ulike typer løk.
Men hva med resten av kjøkkenhagen da? – Jo, jeg har en plan!
Dette bildet er selvsagt ikke fra i år, det er en georgine, og bildet er tatt på ettersommeren i fjor. Georginen heter ‘Bishop of Llandaff’ og har nydelig rødaktig bladverk.
Kjøkkenhagen i år skal selvsagt ha en del grønnsaker, men den skal også få inneholde en god del georginer, slik at vi får en del blomster til snitt!
For tre dager siden sådde jeg fem ulike typer georginer, og det var vel cirka 50-60 frø av hver type. Allerede i dag kan jeg se at enkelte av frøene er i gang med å spire! Hvis jeg får 25 fine småplanter av hver type, kommer jeg til å plante dem ut i fem av de kvadratiske delene av kassene mine, og så får vi ta en kritisk bedømmelse av dem når de blomstrer. – Det er jo frøplanter, så det er ikke godt å forutsi hvordan de vil bli, men vi kommer til å ta vare på de beste blomsterformene og –fargene, og så får vi være litt harde og kvitte oss med de som ikke helt holder mål! (Utfordrende blir det jo hvis alle blir flotte…)
Det vil likevel bli god plass i kjøkkenhagen til både salat, bønner, erter, litt kål, kanskje noen gulrøtter – og løk har jeg som sagt plantet allerede!
Her i det store staudebedet blir det også forandringer. Jeg fjernet en del stauder her i fjor, og nå i vår har jeg også tatt vekk noen store tuer med storhjortetrøst. – Det er nesten ikke til å tro hvordan en enkelt plante av storhjortetrøst i løpet av to-tre år vokser seg til en gedigen tue, – og med en høyde på to meter kan de bli noe vel dominerende i bedet!
Men, – når noe tas vekk blir det plass til andre ting – og denne gangen var det austinrosene fra fjorårets rose- og kjøkkenhage som var heldige og fikk seg ny plassering. – Jeg tror det blir mer vellykket denne gangen, så forhåpentligvis kan de bli stående der!
Noen endringer gjør seg selv, heldigvis. – Jeg er nøye når jeg luker, og har i flere år hatt som regel for meg selv at jeg ikke fjerner noe jeg ikke vet hva er. – På den måten har jeg blitt ganske godt kjent både med hvordan ugresset ser ut når det spirer – men også mange stauder og løkplanter. – Man kan godt forveksle frøplanter av scilla eller perleblomster med grasstrå hvis man er litt kjapp med fingrene, men begge deler sprer seg faktisk veldig fint i hagen, og det er veldig koselig når de små frøplantene begynner å blomstre etter to-tre år!
Denne lille perleblomsten har fått velge voksestedet sitt selv – og det skal den få beholde!
Det er ikke alle som liker villtulipanen, noen mener den er ugress, men jeg liker den. – Jeg har tatt opp noen få løker som vokste under hekken, og som jeg helst ikke ville ha akkurat der – og latt dem få nye voksesteder i staudebedene – og det tar ikke lange tida før en enkelt liten løk har sørget for at det blir flere blomstrende villtulipaner på samme sted! – I mellomtida har jeg gjerne glemt hvor jeg satt dem ned – og dermed får jeg stadig nye overraskelser når jeg oppdager at de kommer på “nye” steder.
Dette bildet viser kanskje ikke akkurat noe man vil karakterisere som en “endring” i hagen, men det viser hvor fint naturen arbeider hvis man gir den muligheten til det. – Jeg beskjærer valnøttreet midtsommers, så jeg skal slippe å bekymre meg for at det vil “blø”. Og i løpet av et par år har treet selv leget “sårene” jeg har påført treet! – Jeg har vært nødt til å fjerne en del greiner de siste årene, for å få hevet krona på treet – så vi kan gå under det uten å måtte bøye oss under greinene.
Og slik ser det ut når det har gått enda litt lenger tid!
Akkurat nå ser dette ut som ei helt vanlig grasstuste som man helst bare ville spadd vekk og blitt kvitt, men prydgrass er en av de senere forandringene – eller tilføyelsene – i hagen. Dette er en rørkvein (Calamagrostis acutiflora ‘Karl Foerster’). – Ikke så mye å skryte av nå, men vent til utpå ettersommeren når den står med aks på mellom halvannen og to meter!
Elefantgrasset er ikke så kjapt i gang som rørkveinen, men jeg får vise en liten sak som er like fin året rundt:
En starr jeg sådde for mange år siden. – Like nydelig året rundt! Kan absolutt anbefales. Carex flagellifera heter den – og sjøl om jeg har noen fine tuer, har jeg sådd flere i år! Å så selv er jo en rimelig måte å skaffe seg en god del planter på – og det blir ganske mye finere å ha flere av samme plante – enn bare en og en av hver enkelt plante. – Særlig hvis det gjelder planter man liker – og det gjør jeg så absolutt med denne!
Vel, – da er det bare å fortsette å smøre seg med tålmodighet når det gjelder georginene – og de andre frøene jeg har sådd – og om ikke lenge skal jeg gjøre klar enda litt mer plass i kjøkkenhagen til å så flere av de staudene jeg liggende frø av! – Og det vil jo igjen føre til nye forandringer i hagen – ny plass må ryddes, og jeg må bli flinkere til å spare på det jeg virkelig liker – og å kvitte meg med det som ikke blir som jeg hadde håpt på!
En hage vil alltid forandre seg – det er i grunnen godt å vite!
Knut Olav