De fleste kjenner revebjellen som en plante som vokser i skogkanten – eller i veiskråninger, – men den er også en flott plante å ha i hagen. Fra midten av juni står de på sitt fineste – midt i staudebedene!
De siste åra har man kunnet kjøpe revebjeller i en god del hagesentre, men vil man ha revebjeller i hagen kan man også vente til ettersommeren, og ta noen frø fra en plante som står i veikanten! Frøene strør man bare utover et par steder i hagen – og lar naturen ordne resten! Revebjellen er en toårig plante, så første året danner den bare en bladrosett og samler krefter til påfølgende års blomstring. – Så om du begynner med frø, så tar det et par år før du har den i blomst – men da har du til gjengjeld muligheten til å få ganske mange!
Her har revebjellene funnet seg selskap i ei tue med knall oransje orientvalmuer. – En ganske artig kombinasjon – både når det gjelder form og farge!
Men de passer godt med andre plantepartnere også:
Både prydsalvie og marikåpe passer godt sammen med revebjeller.
I begynnelsen av juli har de nederste bjellene falt av, men revebjellene fortsetter bare oppover! – Her noen planter i kjøkkenhagen, med selskap av rødknapp (Knautia) og fløyelstjæreblom (Lychnis).
Revebjeller og opiumsvalmuer er også en fin kombinasjon. – I det heletatt er det flott å ha planter med ulik blad- og blomsterform!
Her har en hvit revebjelle fått selskap av fløyelstjæreblomst – og blomstrer fint helt i slutten av juli. – Det kommer gjerne noen “etterslengere” av revebjellene – og det er jo veldig kjekt!
Jeg pleier å røske opp de fleste revebjellene når er i ferd med å avslutte blomstringa si, det holder lenge å la et par planter stå igjen og frø seg! – Og så er det litt deilig å ha noen ting i hagen som får leve litt sitt eget liv, uten for mye innblanding fra meg. – Joda, det hender jeg flytter en revebjellerosett, men ikke så ofte. De får som regel vokse der de har bestemt seg for på egenhånd! - (Jeg bør vel gjerne legge til at det er en giftig plante).
Knut Olav
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar